Ut av kontoret – Ut av komfortsonen

405 920 bedrifter benytter ekstern regnskapsfører.

ca 70 % av norsk næringsliv bruker en regnskapsfører.

2824 autoriserte regnskapsselskaper i Norge.

Omsatte for 14.3 milliarder i 2016.

«Toget går nå, og bransjen må aktivt velge om de skal være med eller stå igjen på perrongen» sier Christine Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge.


Robotisering av regnskapstjenester er på full fart inn i regnskapsbransjen. Nye digitale løsninger erstatter tradisjonelle oppgaver som bilagsføring, regnskapsproduksjon og rapportering. Hva vil dette komme til å bety for bransjen som helhet? Vi tok en prat med Christine Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge, for å finne ut hva de tenker og hvilke utfordringer og muligheter digitaliseringen fører med seg.

 

Nye verktøy – nye muligheter

Da Regnskap Norge nylig gjennomførte en spørreundersøkelse blant sine 7.633 medlemmer, kom det frem at medlemmene tror at 45% av arbeidsoppgavene er automatisert i løpet av 4 år.

«Dette stemmer nok ikke helt med realitetene fordi når det gjelder innovasjon så overvurderer man nesten alltid konsekvensene. Realiteten er nok at det kommer til å ta litt lengre tid.» sier Lundberg Larsen

Men det digitale skifte er en realitet, og man ser allerede at tradisjonelle oppgaver blir erstattet av digitale løsninger. Det å produsere et regnskap utgjør kanskje 80 % av tiden i dag, men vil utgjøre 20% ved bruk av digitale løsninger.

 «Dette gjør at vi kan gi en større verdi i det vi leverer til kundene», sier Lundberg Larsen. «Nå kan regnskapsføreren heller bruke tiden på å være en proaktiv rådgiver for kundene sine.»

 

Som å tolke kinesiske tegn

Med digitaliseringen er det mange som ser for seg kundene vil benytte seg av rene «regnskapsfabrikker» som kan levere billige tjenester ved hjelp av få ansatte og mange kunder. Vi lurer på hva Lundberg Larsen tenker om et sånt scenario.

«Jeg håper at regnskapsførere vil bruke sin kompetanse og heller gå for et «high-end» tilbud til sine kunder.» sier Lundberg Larsen. «Det gjelder å tilby kundene sin tallforståelse og økonomikompetanse mer aktivt. Man må se seg selv i en oversetterrolle. For rørleggeren på hjørnet, frisøren, eller lignende, er det å skulle analysere tallene i en rapport som å tolke kinesiske tegn.» sier hun videre.

De nye skybaserte løsningene gjør at man nå får en helt ny måte å få tilgang til sine resultater. Nå kan man enkelt se rapporter på telefonen og ha enkel tilgang til oppdaterte tall. Men det betyr ikke nødvendigvis at kundene kan dra nytte av all denne informasjonen.

«Det at man har direkte tilgang til rapporter betyr ikke at man forstår hva tallene forteller. For eksempel, om man kan ansette flere i bedriften, eller foreta investeringer. Som regnskapsfører kan man påta seg en rådgiverrolle, og ikke bare produsere et regnskap. Hvis regnskapsbyråene tar dette innover seg, vil man kunne se en fortsatt god utvikling i omsetningen.» sier Lundberg Larsen.

 

Arbeidsoppgaver endres – de forsvinner ikke

For et par år siden uttalte Rune Bjerke, konsernleder i DnB, at de er heldige om de har halvparten ansatte om 5 år. Det sa han før de fant opp Vipps. Nå er de fortsatt nesten like mange på grunn av at de har tatt i bruk ny teknologi. I bankbransjen totalt er det like mange ansatte som det var i år 2000, men oppgavene er annerledes og krever en annen kompetanse.

«Det er derfor kompetanseutvikling er så viktig. Alle har et personlig ansvar for å heve sin kompetanse, men ledere har et spesielt ansvar for tilrettelegging for sine ansatte.» sier Lundberg Larsen.

Endringer gjør vondt

Også regnskapsbransjen må ta endringene innover seg for å være skodd for fremtiden.

«Du må trene opp ansatte. La dem ta del i rollespill, de må få tilbakemeldinger, og gi dem troen på det de skal gjøre. I tillegg må de lære seg verktøyene de trenger for å selge, som å kunne analysere regnskapene og det å kommunisere dette til kundene.» sier Lundberg Larsen.

Og det kommer til å koste. Regnskapsbyråer som allerede har gjort disse investeringene har foreløpig lavere fortjeneste enn de som har en mer tradisjonell modell.

«Når det blir strammere marginer, er det lett at det blir mye fokus på konkurranse og jag etter en høyere faktureringsgrad. Da tar man ikke de rette grepene og investerer i utviklingen av ansatte. Da er man ikke skodd for fremtiden. Jeg tror de som tar disse investeringene nå, vil ha det bedre om 5 år.» sier Lundberg Larsen.

Menneske vs. Maskin

«Maskiner kan aldri erstatte mennesker.» sier Lundberg Larsen.

All statistikk viser at det er yrker som krever sosiale egenskaper som øker mest. Dette har vært en trend siden 1980.

 «Vi mennesker kan tenke i flere nivåer. Vi kan drømme, fantasere, sette sammen to ting som ikke hører sammen og skape nye konsepter. Maskiner er avhengige av å bli matet med tall og algoritmer for å lære.»  sier Lundberg Larsen

 

Personlighetsendring – ut av kontoret

Med det 21. århundret kreves det nye egenskaper. I lys av viktigheten av sosial intelligens er fokuset nå på å kunne se seg selv i det større bildet. Man ser en endring helt fra grunnskolen av. Barn blir i mye større grad trent opp til å kunne presentere materiale og kommunisere med sine medelever.

«For regnskapsbransjen må kompetansen på kommunikasjon heves. Man må ha en helt annen analytisk tilnærming. Man kan ikke bare gjøre sine egne ting og bare gjøre det. Sånne oppgaver vil maskinene kunne gjøre.» sier Lundberg Larsen. «Man må rett og slett ut av komfortsonene, ut av kontoret og i mye større grad snakke med kundene sine.»

 

Store forventinger hos kunden

Med ny teknologi kommer også større forventninger fra kundene. Profesjonelle regnskapsførere forventes å utvikle og demonstrere evnen til å se utover tallene, utover økonomi og utover virksomheten.

«Regnskapsførere må evne å omdanne informasjon til innsikt, sånn at kundene kan ta bedre beslutninger.» sier Lundberg Larsen.

 

Nye prismodeller

Når regnskapsførere nå skal utføre nye oppgaver, kommer spørsmålet om prismodell. Hvordan skal man tjene penger på disse nye oppgavene og hvordan skal prisstrategien se ut?

Regnskap Norge vil nå tilby sine medlemmer kursing i prisstrategi. I dette kurset kan regnskapsbyråene og regnskapsførere lære seg å segmentere kundene sine, altså hvilke kunder de skal ha og hvilke kunder de skal si nei til. Det gjelder å ha evnen til å posisjonere seg i markedet. I tillegg lærer de å kunne analysere kundens «pains and gains», for å øke «gains» og lette «pains».

«De som lykkes best, er de som innretter virksomheten inn mot spesifikke kunder basert på hvilke system og segmenter de er i og sier nei til de som ikke passer inn i deres strategi. Du må være tydelig på verdiforslaget, og kjenne til ditt kundesegment, og hvilke relasjoner du skal ha og hvilke kanaler du skal kommunisere gjennom.» utdyper Lundberg Larsen.

 

Sover bransjen i timen?

Til slutt lurer vi på hvilket inntrykk Lundberg Larsen har av regnskapsbransjen anno 2018. Har den tatt det digitale skiftet innover seg?

«Jeg opplever at fra jeg begynte i 2016 til nå at dette har endret seg. I begynnelsen vegret man seg litt, men nå opplever jeg at man er søkende og spør «hvordan skal vi gjøre det?». Min oppfatning er at man har tatt digitaliseringen innover seg og på ingen måte sover i timen.»

 

Skrevet av Åshild Støylen, OneStop Reporting

 

Kontakt OneStop Reporting

For å justere tekststørrelsen, hold CTRL-knappen nede (for Windows-brukere) eller CMD-knappen (for Mac-brukere) mens du klikker pluss (+)-knappen for å forstørre nettsiden og innholdet.